• Kjersti Ane Østvik

Medication and communication


By Kjersti Ane Østvik

February 2022

(Norsk versjon under denne til dere som ikke vil lese på engelsk)

This is a reflection about pain, medication, physical symptoms and communication. I hope there’s something useful for you here to reflect on if you or someone close to you are experiencing persistent pain. The views expressed are my own and based on my own experience with chronic pain.

I see our body, brain and mind as different sides of the same whole, always working together and constantly communicating with us on different levels. Some of this communication is easy to notice, whereas other messages go under the radar or are perhaps seen as something else. What if physical pain are kind messages from your body and not something to be so afraid of? You may want to punch me in the face for even suggesting that, especially if you are struggling with persistent pain that doesn’t seem very kind to you. I know I wanted to when doctors and physical therapists would tell me that my chronic pain wasn’t dangerous, so I get you. It absolutely felt dangerous, and it most definitely was something to be afraid of and get rid of. To me it meant they didn’t get me at all because not being afraid of it was so far from my own experience of what pain was about. I questioned whether they believed me or even understood pain. I know we don’t want to be in pain and that most of us will do whatever it takes to get rid of it or experience less of it, and that’s totally understandable. However, pain can be looked at with different eyes when we see more about how pain works as communication.


It could be about something; it could be about nothing. Sometimes I don’t think pain means anything other than it being something our brain does from time to time, without any meaning attached. Perhaps when it’s bored, wants our attention or wants something to do? Other times pain has become chronic and more like a habit when our brains are protecting us from something that isn’t there anymore. Our bodies and brains are wonderful and mysterious, and a lot of the stuff going on, in fact most of it, is never even noticed by us. We don’t usually have to interfere with the production of the right enzymes, hormones or how our digestion or breathing works. However, when some physical sensation or symptom catches our attention, we tend to want to figure out the whats and the whys, sometimes causing the symptom to ramp up from the attention, even if it may be harmless. Confusing? I know. On the one hand pain is a message, and on the other it can be about nothing. Being curious in a laid-back kind of way, is what helps me with pain and symptoms. It may be about something, and it may be about nothing. I think that most of the time we learn to sense the difference more of the time when our mind is curious and not fearful. We do better from a quieter and relaxed mind, whether it is about pain or anything else. Pain and symptoms often become worse due to stress and tension because our bodies are out of balance.


Did you know that persistent pain can be about other aspects of your life needing attention, and not about anything being physically wrong with you? The pain is still as real as it is experienced by you, but it is useful to be curious. I see this as life communicating with us to help us live in happier healthier ways. I believe a lot of the chronic symptoms we experience aren’t really about the symptoms themselves but is communication about something being out of balance. A lot can open for us when we invite in pain and other symptoms to have a closer look at what is being communicated rather than pushing them away.

I used to be on a lot of pain medication to cope with chronic pelvic pain. It was the only option I thought I had when various treatments I tried didn’t have the desired effect over the years. To get anything done or be able to function a little better, pain medication was what I often turned to. I know many people with persistent pain issues can relate to this. Perhaps this was the best and only option for me at the time, but with the knowledge I now have about pain, the situation looks totally different. I think knowledge about pain is vital to make better choices for ourselves. In and of itself there’s nothing wrong with using pain medication and I have nothing against it as such. For some it may be the only option or it’s something that works well, but you may want to consider what I have to say anyway. So much changed for me when I started being more curious about pain. When I slowed down and started living without taking pain medications all the time, I discovered that the medication had been numbing and shutting down important messages from my body. When my body was screaming at me to listen and do things differently, instead of trying to hear what it was telling me, I pushed the pain down. I didn’t consider the kindness behind the pain. To me it was only getting in my way, and I pushed against it to the best of my ability. When I started listening to my body instead of taking medications, I found so much useful information behind the pain. What I discovered was that pain was a message to use my body in other ways. It was a message to drop the tension and fear and meet the pain head on to try to understand what it was communicating. As I began listening to the pain instead of pushing it away, it became my guide when I relearnt how to walk and move again, gradually pushing my limits. I started out carefully at first, feeling quite vulnerable and wobbly, but with more and more confidence and ease as I saw what worked for me and what didn’t. It felt good even if it was painful because I could hear what my body was telling me now that I wasn’t numbing the pain. This didn’t happen overnight and is still a process that I am in, continually discovering new aspects of pain and symptoms and what it means or doesn’t mean. I still had persistent pain all over the place for many months, but that gradually changed and softened, the tension lifted, and my fear disappeared. I now use pain as a compass, and I’m both curious and suspicious.


I don’t think there are any quick fixes for persistent pain conditions, but I believe anyone can change their relationship with their bodies, pain and symptoms if they are willing to listen to their bodies in a new way and see that there's kindness, however cruel it may seem in the moment. Pain is never to be ignored, but to be treated with curiosity and respect, and sometimes some suspicion as our brain is highly creative in its ways to protect us from whatever it sees as possible threats to our lives. When we learn to see that it’s all about protection, and that it can turn into habits, it becomes easier to notice when it’s overprotection that doesn’t do us any good, however well-meaning our kind brains are. Whether you are on pain medications or not, or whether that is the right option for you, is something you must figure out for yourself. I think it’s worth considering that numbing symptoms may not be the best way to go about it because we can miss information that could be useful to us. I believe knowledge and understanding is key to change our relationship with pain and symptoms. I understand the desire to know why you are in pain if you are experiencing persistent pain with no known reason, but what if it’s just a brain’s habit of protecting you? What if there’s nothing to fix or try to get rid of even if at one point there was an injury present? What if relaxing around the whys can change your pain because there is less resistance? When our attention and focus on pain changes, the pain itself changes. There’s no harm in trying to meet pain in new ways. Who knows what you may discover?


I hope this is helpful to you in some way. If you have any questions or reflections you want to share or you want coaching around pain, please reach out to me at kjerstiane@ostvikcoaching.com or take a look at my website at www.ostvikcoaching.com for more on pain, symptoms, stress and worry. Nothing is as solid as it may seem when we have a closer look. Habits like anxiety, worry and chronic pain (yes, pain can become a habit), can change through insight and knowledge on how our brain works, and how our experience of anything is created from the inside out. I love exploring how human beings work and how we can see things in new and more helpful ways when we get out of our own way a bit.


With love, Kjersti Ane


Norsk versjon:

Medisin og kommunikasjon

Av Kjersti Ane Østvik

Februar 2022


Dette er en refleksjon omkring smerter, medisiner, fysiske symptomer og kommunikasjon. Jeg håper du finner noe her som er nyttig som du kan reflektere over for deg selv. Meningene som uttrykkes er mine egne og er basert på mine egne erfaringer med kroniske smerter.


Jeg ser kroppen, hjernen og sinnet vårt som ulike sider av det samme hele som alltid arbeider sammen og kommuniserer med oss på ulike nivåer. Noe av denne kommunikasjonen er lett å legge merke til, mens andre beskjeder går under radaren eller blir kanskje sett på som noe annet. Hva om smerter er vennlige beskjeder fra kroppen vår og ikke noe å være så redd for? Jeg skjønner hvis du har lyst å gi meg en på trynet for å si det, særlig hvis du strever med langvarige smerter som ikke virker særlig vennlige. Det var i alle fall det jeg hadde lyst å gjøre når leger og fysioterapeuter fortalte meg at bekkensmertene jeg kjente ikke var farlige, så jeg forstår hva du mener. De kjentes absolutt farlige og var så visst noe å frykte og noe jeg ville bli kvitt. For meg betydde slike uttalelser at de ikke forsto meg i det hele tatt fordi det var så langt fra min egen opplevelse. Jeg stilte spørsmål om de i det hele tatt forsto smerter eller trodde på det jeg sa. Jeg vet at vi ikke ønsker å ha smerter og at de fleste av oss er villige til å gjøre nesten hva som helst for å bli kvitt dem eller oppleve mindre av dem, og det er forståelig. Smerter kan likevel ses på med et annet blikk når vi forstår mer hvordan smerter er kommunikasjon fra kroppen vår.


Noen ganger tror jeg ikke smerter betyr noe annet enn at det er noe hjernen vår driver på med nå og da, uten at det er noen mening knyttet til det. Kanskje det av og til skjer når den kjeder seg, vil ha oppmerksomheten vår eller vil ha noe å gjøre? Andre ganger har smertene blitt kroniske og langvarige og likner mer på vaner fordi hjernen vår overbeskytter oss fra noe som ikke lenger fins. Kroppen og hjernen vår er både fantastisk og mystisk og mye av det som foregår, det meste faktisk, legger vi ikke merke til. Vi behøver vanligvis ikke å blande oss inn i produksjonen av de riktige enzymene, hormonene eller hvordan fordøyelsen og pustingen vår fungerer. Når det derimot dukker opp symptomer som vi legger merke til, vil vi gjerne finne ut hva og hvorfor, noe som kan få symptomene til å øke selv om de i utgangspunktet ikke hadde noen spesiell betydning. Forvirrende? Jeg ser den. På den ene siden handler smerter og symptomer om kommunikasjon og på den andre siden kan det handle om ingenting. Å være nysgjerrig på en tilbakelent måte hjelper meg å ikke ta symptomer og smerter som dukker opp slik de kan virke ved første blikk. Noen ganger har symptomene betydning, andre ganger ikke. Jeg tror at i de fleste tilfellene lærer vi å vite forskjellen når vi er nysgjerrige i stedet for redde. Vi handler på mer hensiktsmessige måter når det er mer stille og avslappet i toppen, enten det handler om smerter eller om andre ting. Smerter og symptomer blir i tillegg ofte forverret av stress og spenninger fordi kroppen er i ubalanse.


Visste du at vedvarende smerter kan handle om at noe helt annet i livet ditt trenger oppmerksomhet og ikke om at noe er fysisk galt med deg? Smertene du kjenner er uansett reelle slik de oppleves for deg, men det er likevel verdt å være nysgjerrig. For meg er dette livet selv som kommuniserer med oss for å hjelpe oss å leve på sunnere og gladere måter. Jeg tror at mange av de kroniske symptomene vi opplever ikke egentlig handler om symptomene i seg selv, men er kommunikasjon om ubalanse. Det er mye som kan bli klart for oss når vi inviterer smerter og symptomer inn for å ta en nærmere kikk på hva det er som kommuniseres i stedet for å dytte dem vekk.


Jeg pleide å ta mye smertestillende på grunn av kroniske bekkenleddsmerter fordi det var den eneste muligheten jeg trodde jeg hadde når ulike behandlingsopplegg over flere år ikke hadde den ønskede effekten. For å få utrettet noe og for å fungere bedre, ble smertestillende det jeg ofte tydde til. Og kanskje var det den eneste og beste muligheten der og da, men med det jeg vet om smerter og medisiner nå, framstår situasjonen helt annerledes. Kunnskap om smerter er avgjørende for å ta bedre valg for oss selv. Det er selvsagt ikke noe galt i å ta smertestillende når det er den eneste muligheten du har eller det fungerer bra for deg, men det kan likevel være verdt å tenke over det jeg har å si. Så mye endret seg for meg da jeg ble mer nysgjerrig på smerter. Da jeg satte ned tempoet og begynte å leve uten å ta smertestillende hele tiden, oppdaget jeg at medisinene hadde lagt en demper på viktige beskjeder fra kroppen. Når kroppen hadde ropt om at jeg måtte lytte og gjøre ting annerledes, tok jeg medisiner og dempet beskjedene i stedet. Jeg tenkte ikke over vennligheten i smertene. For meg var de bare i veien og jeg dyttet dem vekk så godt jeg kunne. Jeg fant mye informasjon i smertene da jeg ikke lenger tok smertestillende og virkelig lyttet til kroppen i stedet. Det jeg oppdaget var at smertene var beskjeder om å bruke kroppen på andre måter. Det var beskjeder om å slippe spenningene og redselen og møte smertene slik de var for å forsøke å forstå hva det var som ble forsøkt kommunisert, i stedet for å prøve å skyve dem vekk. Etter hvert som jeg begynte å lytte, ble de en veiviser da jeg lærte meg å gå og bevege meg igjen mens jeg gradvis flyttet grensene for hva jeg fikk til. Jeg begynte forsiktig og gradvis i begynnelsen og følte meg sårbar og på gyngende grunn, men med mer og mer tillit og smidighet ettersom jeg fant ut hva som fungerte og ikke. Det var en god følelse selv om det var smertefullt, fordi jeg lettere kunne høre hva kroppen min kommuniserte nå som jeg ikke lenger dempet smertene med medisiner. Dette skjedde ikke over natta og jeg er fremdeles i en prosess hvor jeg stadig lærer noe nytt om smerter og symptomer, om hva de betyr og ikke betyr. Jeg hadde fremdeles smerter mange steder i mange måneder, men det endret seg gradvis og ble lettere med mindre spenninger og redsel. Nå bruker jeg smertene som et kompass og jeg er både nysgjerrig og litt mistenksom.


Jeg tror ikke det fins en enkel løsning på kroniske smertetilstander, men jeg tror hvem som helst kan endre forholdet sitt til smerter, kropp og symptomer hvis de er villige til å lytte på nye måter og se at det handler om vennlighet på ulike måter, selv om det kanskje ikke virker slik i utgangspunktet. Smerter skal aldri ignoreres, men kan møtes med nysgjerrighet og respekt, og noen ganger med mistenksomhet fordi hjernen vår er svært kreativ når den vil beskytte oss fra noe den tror handler om overlevelsen vår. Når vi skjønner at smerter alltid handler om beskyttelse, og at de kan bli til vaner, så blir det lettere å forstå når det handler om noe reelt eller om det er overbeskyttelse som ikke gagner oss, uansett hvor velmenende hjernen vår er. Om du tar smertestillende medisiner eller ikke, om det er det riktige for deg eller ikke, er noe du må finne ut av selv. Jeg tror uansett det er verdt å tenke over om det beste alternativet er å legge en demper på symptomene eller om vi da kan gå glipp av nyttig informasjon. Jeg tror kunnskap og forståelse er nøkler for å endre forholdet vårt til smerter og symptomer. Jeg skjønner godt at du ønsker å forstå hvorfor du opplever kroniske smerter eller symptomer hvis du ikke har funnet en årsak, men hva om det er en vane hjernen din har lagt seg til for å beskytte deg og ikke noe feil noe sted, selv om det på et tidspunkt var en skade? Hva om det ikke er noe som må fikses eller som du må prøve å bli kvitt? Hvis du dropper hvorfor-spørsmålene kan det hende du opplever mindre smerter fordi motstanden blir mindre? Når fokus og oppmerksomhet endres og flyttes vekk fra smertene, så endrer også smertene seg. Det skader ikke å forsøke å møte smertene på nye måter. Hvem vet hva du kan oppdage?

Jeg håper dette gir deg noe nyttig å tenke over. Hvis du har spørsmål eller refleksjoner du har lyst å dele, eller du ønsker veiledning omkring smerter, send meg en epost på kjerstiane@ostvikcoaching.com eller ta en titt på nettsida mi på www.ostvikcoaching.com for mer om smerter, symptomer, stress og bekymringer. Ingenting er så solid som det kan virke når vi tar en nærmere kikk. Vaner som angst, bekymring og kroniske smerter (ja, smerter kan bli en vane), kan endre seg gjennom forståelse og innsikt om hvordan hjernen vår arbeider og hvordan alt vi opplever skapes fra innsiden og ut. Hvis du ønsker å prate om noe av dette, send meg noen ord. Jeg syns det er kjempespennende å utforske hvordan vi mennesker er skrudd sammen og hvordan vi kan få nye perspektiver når vi ikke står sånn i veien for oss selv.

Klem, Kjersti Ane

46 views0 comments

Recent Posts

See All